Endret avføringsmønster < 40 år
Disse, for denne tilstand mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.
Aktuelt: Tap av matlyst? Nattlig diare?
Funn: AT. abdomen. DRE. Patologiske lymfeknuter?
Suppl. us: Hb, LPK, SR, CRP, Na, K, Krea, Ca, alb. ALP, bilirubin , ferritin, Hemofec, FeCal-test, CEA.
Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.
Kopier tekst til: Kopier alle felter Kopier utvalg
Kopier tekst til: Kopier alle felter Kopier utvalg
Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning. Forhold som øker risikoen for alvorlig sykdom:
- arvelig disposisjon for kolorektal neoplasi, som polyppose og tarmkreft hos flere første- og annengradsslektninger
- klinisk relevante utfall i laboratorieprøver som jernmangel og mer enn én positiv calprotectinprøver i avføring
- symptomer på redusert allmenntilstand og tap av matlyst
- nattlig diare
- IBS tilstand som er utredet tidligere
- luftplager og vekslende avføring også før endring i avføringsmønster
- førstegradsslektninger med IBS-lignende kroniske plager
Søk i NEL for "Endret avføringsmønster > 40 år"
Symptomer
- Forstoppelse (Mage/tarm)
- Oppfylninger i det lille bekken (Gynekologi)
- Diaré, kronisk, barn (Pediatri)
- Diaré, kronisk (Mage/tarm)
- Underlivssmerter, kroniske, hos kvinner (Gynekologi)
- Postmenopausal blødning (Gynekologi)
Tilstander
- Endetarmsframfall (Mage/tarm)
- Gastrointestinale stromale tumorer (Mage/tarm)
- Irritabel tarm-syndrom (Mage/tarm)
- Divertikkelsykdom (Mage/tarm)
- Ovarialkreft (Gynekologi)
Kilde:
For oppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.
Kopier tekst til: Kopier alle felter Kopier utvalg
Kild: www.helsedirektoratet.no | Sist oppdatert: 27.10.2020 |
Uforklart endring i avføringsmønster - pasient under 40 år (veiledende frist 26 uker)
- Utdypende forklaring på tilstand
- Nyoppstått, tiltagende og vesentlig endring i avføringsmønster som har vedvart 6 uker eller lenger og som ikke har sammenheng med tarminfeksjon eller kjent tarmsykdom. Innbefatter ikke lettere endringer i avføringsmønster som følge av endringer i vannkvalitet, næringsinntak, fysisk aktivitet eller bytte av bosted/utenlandsreise. Hos pasienter med kjent irritabel tarmsyndrom inngår endringer i avføringsmønster i tilstanden, og endringer som ligger innenfor den variasjon pasienten over tid erfarer, faller ikke under denne veilederen.
- Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
- Ja
- Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
- Undersøkelse av primært tykktarm, eventuelt tynntarm, bukspyttkjertel, lever og galleveier avhengig av klinikk og funn.
- Veiledende frist for start utredning
- 26 uker
- Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
-
Forhold som øker risikoen for alvorlig sykdom og som tilsier kortere frist:
- arvelig disposisjon for kolorektal neoplasi, som polyppose og tarmkreft hos flere første- og annengradsslektninger
- klinisk relevante utfall i laboratorieprøver som jernmangel og mer enn én positiv calprotectinprøver i avføring
- symptomer på redusert allmenntilstand og tap av matlyst
- nattlig diare
Forhold som reduserer risikoen for underliggende alvorlig sykdom:
- IBS tilstand som er utredet tidligere
- luftplager og vekslende avføring også før endring i avføringsmønster
- førstegradsslektninger med IBS-lignende kroniske plager
Kjennetegn ved tilstander der det ikke bryter med medisinsk forsvarlighet om det ikke gis rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten:
- symptomer med lav alvorlighetsgrad og lav risiko (klart lavere enn realistisk risiko) for alvorlig sykdom, og som derfor kan følges videre i primærhelsetjenesten
- symptomer med lav risiko som har "kommet og gått over tid" og som ikke progredierer
- normale blodprøver, avføringsprøver, herunder flere negative med hensyn til blod og calprotectin og andre relevante undersøkelser
- pasienten har vært til en eller flere utredninger på grunn av tilsvarende symptomer i løpet av de siste årene, og symptombildet er ikke vesentlig endret
| Se dette kapittel i veilederen | Se alle kapiteler i veilederen |
Kild: www.helsedirektoratet.no | Sist oppdatert: 27.10.2020 |
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon
- Dersom arbeidssituasjonen anses som medvirkende årsak bør tilrettelegging på arbeidsplassen vurderes, og evt kontakt med bedriftshelsetjenesten.
- Hvis arbeidsforhold er en vesentlig årsak til uakseptable plager og tilrettelegging ikke er mulig bør skifte av arbeid vurderes.
- Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Inntil 5 dagers sykmelding unntaksvis ved uttalte smerter og/eller ukontrollerbar avføring. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
- Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon
Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig,
- Når nærmere diagnose er satt, se anbefaling for denne.
- Sykmelding kan benyttes hvis arbeidsevnen er betydelig nedsatt. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
- Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
- Sykmelding er ikke nødvendig hvis allmenntilstanden er god og det er liten mistanke om smittefare, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1-5 dager med egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved nedsatt slapphet eller usikkerhet om smittefare.
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 1 uke vurder tilstand og situasjon
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Ved langvarige plager bør diagnosen om mulig endres.
- Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.
| Se dette kapittel i veilederen | Sykemelding- generell del | Se alle kapiteler i veilederen |