Skuldersmerter

Disse, for denne tilstand mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.

Fam/ Sos: Arbeids-  og familiesituasjon.

Anamnese: Tidligere skulderlidelser? Behandlingsforsøk?

Aktuell: Debut- og utvikling av symptomer. Lokalisasjon. Funksjonsnivå.

Funn: Inspeksjon. Aktiv- og passiv bevegelse.

Vurdering: Klinisk bilde,

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Fam/ Sos: Arbeids-  og familiesituasjon.

Anamnese: Tidligere skulderlidelser? Behandlingsforsøk?

Aktuell: Debut- og utvikling av symptomer. Lokalisasjon. Funksjonsnivå.

Funn: Inspeksjon. Aktiv- og passiv bevegelse.

Vurdering: Klinisk bilde,

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning.
  • funksjonssvikt
  • høy smerteintensitet
 Sannsynlig klinisk mønster basert på funn:
  • Kapsulær: Utadrotasjon: mest-,  abduksjon: middels- og innadrotasjon: minst affisert.
  • Ikke kapsulær: Redusert aktiv bevegelse og smerte ved isometriske tester.
  • Ekstra artikulær: Myalgi, nevromuskulær.

Søk i NEL for "Skuldersmerter"

Symptomer

Tilstander Vis 17 treff »

Andre profesjonelle

Pasientinformasjon Vis 13 treff »

Video

Kilde:

 For oppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 18.09.2019
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Poliklinisk undersøkelse og behandling.
Veiledende frist for start utredning
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • funksjonssvikt
  • høy smerteintensitet
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Poliklinisk undersøkelse og behandling.
Veiledende frist for start utredning
26 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • funksjonssvikt
  • høy smerteintensitet

Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen
 
 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 18.09.2019
  • Full sykmelding er vanligvis nødvendig i 2 uker uavhengig av arbeidets art. Unntaksvis kortere, eksempelvis ved hjemmekontor. Alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding 2-4 uker avhengig av arbeidskrav og tilretteleggingsmuligheter. Arbeidsoppgavene må tilrettelegges slik at belastningen på bruddstedet ikke blir for stor.
  • Sykmelding 8-10 uker kan være nødvendig ved fysisk krevende arbeid over skulderhøyde og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Sykmelding kan unntaksvis unngås eller være kortere enn en uke. (Motivert pasienten med tilstand som er forenlig med arbeidskravene).
  • Full sykmelding er vanligvis nødvendig i 1 uke uavhengig av arbeidets art. Etter 1 uke vil mange kunne gjenoppta et godt tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding inntil 12 uker ved fysisk krevende arbeid over skulderhøyde og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
  • Ved behov for sykemelding etter 12 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Tilrettelegging når vanlig arbeid øker smerten
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 1-2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter eller forverring av langvarig lidelse
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Rask opptrapping mot vanlig aktivitet.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt
  • Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig ved sterke smerter og betydelig nedsatt funksjon.
  • Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene eventuelt etter tilrettelegging.
  • Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
  • 2-4 ukers sykmelding kan være nødvendig i smertefasen.
  • Lengre hel eller gradert sykmelding kan være nødvendig i manuelle yrker ved arbeid over skulderhøyde når arbeidet ikke kan tilrettelegges eller ved langvarig smertetilstand.
  • Gradert sykmelding anbefales hvis pasienten må sykmeldes. Opptrapping mot vanlig aktivitet følger pasientens tilstand.
  • Ved behov for sykmelding etter 10 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp. Noen pasienter vil passere 1 års sykmelding og ha behov for AAP.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt

Se dette kapittel i veilederen Sykemelding- generell del Se alle kapiteler i veilederen
 
Skuldersmerter er vanlig i befolkningen og står for ca. 5 % av konsultasjonene i primærhelsetjenesten (45), rundt 14 % av sykmeldingene og 8 % av nye uføre grunnet muskel- og skjelettplager (46).
  • De vanligste diagnosene i primærhelsetjenesten er:
    •  rotator cuff-syndrom (inkludert
      • subacromialt impingement-syndom,
      • tendinopati,
      • ulike grader av rupturer og
      • bursaaffeksjon),
    • adhesiv kapsulitt (frossen skulder),
    • acromioclavicularledd-artrose og myalgier (47–49).
  • I tillegg kommer mer sjeldne tilstander som ulike instabiliteter, nevritter, artrose i glenohumeralleddet (GH-leddet), seinvirkninger etter skader og andre sjeldne tilstander (50).
  • Ondartede svulster i bein og bløtdeler er sjeldne, og det er ca. 100 nye pasienter per år på landsbasis med svulster i truncus og ekstremitetene. Ca. 13 % av disse er lokalisert i skulderregionen, særlig humerus, og utgjør om lag 20 nye pasienter per år (51).
Diagnoser stilles på ulikt grunnlag.
  • Noen av diagnosene kan knyttes til et objektivt påvisbart patoanatomisk grunnlag i vevsstrukturer, for eksempel frossen skulder, artrose/artritt, fulltykkelsesruptur av rotator cuff, nevritt, labrumskader og lignende.
  • Andre tilstander er definert gjennom et sett med kriterier som må oppfylles (derav betegnelsen syndrom), for eksempel subacromialt impingement-syndrom og myalgier.
Som ellers når det gjelder bevegelsesapparatet, er diagnosene i seg selv dårlige til å beskrive hvor mye smerter eller hvilket funksjonsnivå personene har med tanke på arbeid og fritid. Ved de fleste tilstandene varierer smertegraden og funksjonstapet vesentlig hos personer med samme vevsdiagnose.  
  • I litteratursøket ble det funnet 7 metaanalyser og 9 systematiske oversikter. 13 av disse omhandler kliniske diagnostiske tester og 3 omhandler radiologiske undersøkelser alene. 7 av artiklene omtaler de sjeldne SLAP-lesjonene, og av disse ble den nyeste metaanalysen beholdt. SLAP er forkortelse for superior labrum anterior to posterior og indikerer en skadetype hvor den øvre delen av leddleppen i skulderen med festet for bicepssenen er løs.
  • 9 artikler er følgelig lagt til grunn for anbefalingene om skulder (52–60). Vedlegg 1 Studier som inngår i kunnskapsgrunnlaget viser hvilke studier som inngår i kunnskapsgrunnlaget, og hvilken kvalitet de er vurdert å ha.
  • Etter å ha vurdert det foreliggende vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er det tydelig at det ikke er utført tilstrekkelig forskning til at en kan basere diagnostikk i skulderregionen på dette alene. Erfaringsbasert kunnskap må derfor brukes i tillegg for både å anbefale kliniske diagnostiske kriterier og gi indikasjon for radiologiske undersøkelser.
Det er ikke funnet noen norske studier om prevalens av spesifikke skulderdiagnoser (med definerte diagnostiske kriterier) i primærhelsetjenesten, men dette finnes i England (47; 48) og Nederland (49).
  • (40 %) Subacromialt impingement-syndrom (rotator cuff-tendinopati, supraspinatus-tendinopati, impingement-syndrom) ,
  • (20 %) Adhesiv kapsulitt / frossen skulder ,
  • (5 %) AC-leddsartrose ,
  • (5 %) Myalgier,
  • (30 %) Annet .
 
Vi har satt opp denne oversikten, som viser nytten av de ulike bildeundersøkelsene, ut fra litteraturgjennomgangen (Svært godt egnet = høy sensitivitet og spesifisitet, Godt egnet = moderat sensitivitet og/eller spesifisitet, Ikke egnet = egner seg dårlig i primærhelsetjenesten på grunn av diagnosefordelingen).
RøntgenSvært godt egnet til å påvise artrose i acromioclavicular- eller glenohumeralleddet (GH-leddet). Godt egnet til å påvise sarkom og beinsvulster.
ULSvært godt egnet til å påvise fulltykkelsesruptur av rotator cuffen. Svært godt egnet til å påvise væskeansamlinger i bursa og ledd.
MRSvært godt egnet til å påvise fulltykkelsesruptur av rotator cuff. Svært godt egnet til å påvise endringer som tendinopati, kalk og partielle rupturer av rotator cuff samt væske i bursa subacromiale og leddrecesser. Godt egnet til å påvise labrumskade.
MRAMRA gir lite tilleggsinformasjon i forhold til vanlig MR i primærhelsetjenesten.
CTCT egner seg svært godt til å kartlegge skjelettet i detalj. Metoden er lite relevant i primærhelsetjenesten.
Radiologiske undersøkelser påviser vevsforandringer. Siden en ser økende vevsforandringer med alderen (aldersforandringer uten klinisk betydning), kan dette gi rom for tolkningsfeil.
 
  • Røntgen anbefales ved gradvis økende smerter, uten sikker utløsende årsak, og spesielt ved nattesmerter (røde flagg), i skulderregionen hos personer under 30 år. Sarkom eller infeksjon kan mistenkes. Ved negativt røntgen, men vedvarende mistanke om infeksjon eller ondartet sykdom bør en ta MR.
  • Ved skuldersmerter etter traumer eller spontant hos personer over 60 år og kraftsvikt ved undersøkelse kan fulltykkelsesruptur av rotator cuffen mistenkes. Ultralyd eller MR anbefales for tilleggsdiagnostikk.
  • Ved smerter over AC-leddet og smerte ved palpasjon av leddet må AC-leddsartrose mistenkes. Ultralyd og MR kan påvise væske i leddet, og MR kan påvise beinmargsødem som er assosiert med smerter.
  • Ved skuldersmerter hos personer over 70 år kan GH-leddsartrose mistenkes. Røntgen anbefales.
  • Subacromialt inneklemmingssyndrom, frossen skulder og myalgier er kliniske diagnoser. Bildediagnostikk gir lite nyttig informasjon og anbefales ikke.
  • Det er viktig å kjenne symptomene og de diagnostiske kriteriene for de vanligste skulderdiagnosene i primærhelsetjenesten. Dersom slik praksis følges, er det beskjedent behov for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske skuldersmerter i primærhelsetjenesten.

Oppdatert 12-02-2017 av Benny Adelved.